tirsdag 31. oktober 2017

Vindauga i matsalen vender mot fjorden

Boka heitar «Vindauga i matsalen vender mot fjorden», skreve av Mette Karlsvik og dette er debutboka hennar. Ho vart tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for boka i 2005, same år som den blei utgitt. Ho har ein bachelorgrad i biletkunst frå Glasgow og har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen.  Ho er oppvaksen i Frei kommune og er 38 år gamal.

Boka tek opp eit viktig tema, nemleg psykisk helse og spesielt spiseforstyrring. Sjølve tema i boka er eit tema som er svært omdiskutert i dagens samfunn. Det er mange ungdommar som slitar med press frå seg sjølv, skole eller foreldre og detta kan føra til spiseforstyrringar.

Gjennom tidene har spiseforstyrringar blitt vanlegare og vanlegare. Det er tydeleg mange fleire som slitar med det i dag enn det var for 20 år sidan. Eg trur ein av grunna til dette er korleis, spesielt unge jenter, opplever mange forventningar til kvardagen sin. Du skal gå i dei rekka kleda, du skal ha gode karakterar, du skal være i god form og du skal alltid væra festens midtpunkt.

Mykje av dette er press, og det er veldig diskutert om kor detta presset kommer frå.  Mange meiner det er frå foreldre, eller frå korleis samfunnet fungera eller at dette presset rett og slett kommer frå ein sjølv. Eg tenkar at dette presset i dagens samfunn er bygd opp av fleira forskjellege faktorar og mange av dei er konstruert av oss sjølv som ein heilheit.

Kvar dag opplever vi press. Dette kan være i form av reklame, eller i form av forventningar, eller karakterar, kanskje til og med i form av fraværsgrensa. Disse faktorane førar til at ein kjenner eit press og ein forventningar  til korleis ein skal oppføre seg. I ekstreme tilfella kan detta presset føra til alvorlege psykiske sjukdomar, slik som anoreksi eller bulimi.

 For å unngå dette er det viktig å prøve å senka dette presset. Vi er berre menneska og det er ikkje meininga at vi skal vere så ‘perfekte’. Dagens samfunn styres mykje av press, men det trenger ikkje vere sånn. 

mandag 30. oktober 2017


Vekevis ein nynorsk roman

Romanen er skrevet av Salma Lønning Aarø, og er ein del av serien «Litt å lese». Den blei publisert i 2010.

Ei artig og interessant bok, på 79 side med lett og friskt språk.

Romanen handlar om ei jente på 27 år som plutseleg finner ut at ho er gravid, mens faren er full på danskebåten. Slik som alle andre mødrer vil ho det beste for barne sett. Med ein lat, drikkegla og egoistisk mann og ei innpåsliten svigermor, blir svangerskapet ekstremt kravande. Eksemplar på detta er bryllaupspress frå svigermor, og latskap frå far som gjer at leilegheita ikkje blir ferdig.

Jenta hadde mange planar før graviditeten, nokon blei avlyst mens nye kom til. Ho vella skrive ein erotisk roman, noko som verka rart i ein lite erotisk situasjon. Dermed bestemmer ho seg for å skrive om ei gravide jente som ikkje får til å skrive ein erotisk roman. 

Vi følgje ho gjennom heile graviditet vekevis. Vekene er korte, før du veit ord av det held ho ungen med far ved sin side heilt til slutt.    

Dette er ei veldig god bok som eg anbefaler for ungdom og eldre. Eg gir dermed denne boka terningkast 5.


Guten som song så stygt
Guten som song så stygt er ei bok skreve av forfattaren Torvald Sund. Boka blei gitt ut i 1994 av Det Norske Samlaget.
Torvald er født i 1952 i Rakvåg i Rissa, og er no busett i Levanger der han jobbar som skribent. 

Bilderesultat for guten som song så stygt torvald sund«Guten som song så stygt» inneheld sju korte fortellingar som minner vaksne på at dei òg har vore barn ein gong.
I fortellingane møter vi ein gut som opplever det dei fleste gutar gjer på hans alder. Han opplever å bli forelska og han gjer blant anna eit veddemål med dei eldre gutane på skulen som fører til at han må gjere noko han eigentleg ikkje tør. Han opplever også nokre ting som ikkje nødvendigvis alle opplever, som til dømes å bli jakta på av ein ulveflokk som vil ha blodappelsinane hans.

Boka er skrivne i 1.person der det er hovudpersonen som fortel.
Vi får ingen konkret beskriving av denne hovudpersonen, som namn og alder, men vi får vite at det er ein gut og i nokon av forteljingane får vi vite kva for ein klasse han går i, som varierer mellom 6. og 7. klasse.

Forteljingane er korte og morosame. Alle sju inneheld ei lett spenningskurve, og det at dei ikkje er så lang gjer at dei passer til litt yngre lesarar.

              
               



                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       

søndag 29. oktober 2017



   «Billie»    
                              
Billie er eit morlaust løvetannbarn med ein hardbarka stefamilie, der vald og alkoholmisbruk har vore ein sentral del av kvardagen. Mora, som kalla ho opp etter Michael Jacksons «Billie Jean», drog frå ho då ho berre var eit år gamal. Den brutale barndommen hennar har satt djupe spor. Billie er prega av mangel på erfaring med positiv menneskeleg kontakt. Ho våger ikkje å drøyme om tryggleik og glede, og slår frå seg både verbalt og fysisk. Franck er på den andre sida ein kjensleladd og pysete homofil rikmannsgut som dagdrøymer og held seg for seg sjølv.

Mot slutten av ungdomsskulen finn dei to utskota på et underleg vis saman. Billie og Franck må nemleg spele mot kvarandre i eit Alfred de Musset-stykke. Her finn dei rom for diskusjonar rundt eksistensielle spørsmål, og dette utviklar seg etter kvart til eit venskap.

Boka byrjar med at bestevenane, som no er i 20åra, ligg på ei fjellhylle etter å ha falle utfor ei skrent. Franck skader seg og er medvitslaus, og Billie er redd for å miste venen som ho ikkje kan leve utan. Medan dei ventar på at nokon skal komme og hjelpe dei, tiltrur ho seg til ei lita stjerne på den store, klåre nattehimmelen, og fortel historia deira. Gong på gong vender fokuset seg mot et av dei store spørsmåla i Musset sitt skodespel «Ein spøker ikkje med kjærleiken». Kor mykje kan ein elske utan at kjærleiken blir urein?     
Romanen er skriven av franske Anna Gavalda. Ho fekk stor suksess med si førre bok «ein vakker dag», og er kjend for sitt enkle og munnlege språk. Også i romanen «Billie», skriv ho knakande godt. Gavalda nyttar seg av eit drøss med skildringar og andre språklege bilete, noko som fargar språket og gjer det meir leikande. Samstundes er vekslinga mellom den særeigne forteljarstemma til Billie og dialogane, imponerande utført.

Gavalda forfører lesaren inn i eit univers i skjeringspunktet mellom sorg og glede. Sjølv om hovudpersonane lettbeint vekslar mellom tårer og smil, synest eg at det er vanskeleg å leve seg inn i forteljinga. Det blir ein smule overflatisk og tilgjord. Etter å ha lest boka, sit eg igjen med ein kvalmande ettersmak som følge av unødvendige klisjear. Det er svært synd at boka ikkje makter å engasjere meg. Slik eg ser det, kunne ho potensielt vore ei ganske rørande bok. Derimot går ho nok under kategorien «fort lest, og fort gløymt». Når det er sagt, skal forfattaren ha ros for eit særdeles fargerikt og godt språk.   
                                    

Engel i snøen av Anders Totland

Boka engel i snøen handlar liv, død og korleis det er å bu på sjukehus. Vi får vita om ei jente som bur på sjukehus og er cirka 13 år. Ho fortel om korleis dagen der er, men vi får vita lite om kven ho er og kvifor ho er der.

 I naborommet bur Jonas, ein frå klassa som ho ikkje har snakka med før dei møtest der. Silje lærde jenta på ca. 13 å spela piano, når Silje vert for dårleg til å spela vert pianoet flytta inn på rommet hennar slik at ho boka handlar om kan spela for Silje. Etterkvart flyttar Jonas heim igjen fordi han vart frisk, medan Silje døyr. Kva som skjer med jenta får vi ikkje vita.


Forfattaren Andres Totland, som er fødd i 1986, har skrive bøker tidlegare, men dette er den første ungdomsromanen hans.

«Glint» - av Tor Arve Røssland


Denne boka er skreve av Tor Arve Røssland, og vart gidd ut i 2015. Røssland er også den kjente forfattaren bak den kjente trilogien Svarte-Matilda, som blei nominert til ungdommens eigen litteraturpris, Uprisen. Han blei født i 1971, og bur på ein liten plass utanfor Bergen, kalla Halhjem.
Boka er skreve for ungdom og passar godt målgruppa. Det er mykje spenning og overraskingar sjølv om det er eit originalt tema og skrive bøker om.

Vi les om to 15 år gamle ungdommar, Jon og Solveig, som bur på vesle, forblåste Grovøy. Jon har nyleg flytta dit, mens Solveig sjal flytte inn til fastlandet sidan ho nettopp har blitt foreldrelaus. Dei har mykje til felles, han Jon og ho Solveig, men dei er skildre i tid med nærare åtti år. Jon si historie går føre seg i vår tid, medan Solveig si startar i april 1940 – då tyskarane okkupert Noreg.

Solveig blir raskt gjort til tenestejente i sitt eige hus, og slepp å flytte. Noko ho er endelaust glad for. Dette blir orda av den tyske kommandanten som overtek huset. Ho mister dermed gradvis kontakten med vennene og kjærasten, og føler seg svære åleine. Krigen blir blei mykje meir langvarig enn Solveig hadde trudd, og dei andre på øya synest ho blir litt for gode vener med tyskarane.

Jon prøver å skaffe seg nye venner, men det er ikkje lett når orda heng seg opp i munnen, spesielt rundt nye og ukjende folk stammar han noko heilt forferdeleg. Han kjem likevel i kontakt med eit rockeband som øver  ungdomshuset, og han forelskar seg grenselaust i Rebekka, som speler trommer i bandet. Men ingen av ungdommane tør å vere i ungdomshuset om kvelden. Seier dei dette berre på tull? Eller er det noko der? Jon må finne ut kva, og det som skjer er ikkje for lettskremte.

Eg synes dei to historiene funkar godt kvar for seg, og korleis dei gradvis snirklar seg mot kvarandre, og korleis vi skjønar kva som er i ferd med å skje. Eg trur også at boka kan verke støytande på enkelte lesarar.

For meg så var boka både spennande og grusom. Men i tillegg er det noko menneskeleg og skjørt iver dei to hovudpersonane. Det er truverdig og fælt å sjå okkupasjonen saman med Solveig, og korleis ho får oppleve både det verste og beste i andre menneske. Men kanskje aller mest i Jon, der forfattaren klarer å skildre det såre og vanskelege som mange tenåringar slit med den dag i dag: det å skaffe seg venner når ein er sosialt utfordra. På bakgrunn av dette gir eg boka terningkast 5.